|
|
SABRE
Et forum for Screenagers
Joe Bru Vik (24) er nordmannen bak Sabre,
en av de mest seriøse nye uavhengige publikasjonene om webproduksjon og nettorientert
grafisk design.
Joe er fra Asker og er egentlig utdannet murer, men har omskolert seg pga. sykdom
og ble interessert i webdesign etter å ha begynt server/nettverk-utdanning
på IT-akademiet i Drammen. Han går nå på webdesignlinje om
kvelden drevet av Westerdals Reklameskole.
DZ: Hva fikk deg til å starte Sabre, hva ønsker du med websiten og
hvilke planer har du for sitens framtid?
JBV: Sabre startet jeg som en lekegrind utenfor utdanningen og det kommersielle arbeidet
mitt. Arbeidstempoet og klientene i det arbeidsmiljøet jeg er en del av gir
ikke mye rom for å utvikle seg og følge, eller i det minste holde seg
oppdatert på trendene og programmene. Jeg har en kontinuerlig utvikling på
siden, og trykker på mine egne grenser ñ først og fremst det tekniske
ñ fordi utviklingen går relativt raskt.
Det gis alt for lite rom til å leke med design og web i norsk reklamebransje.
I «webstormaktene» USA, Tyskland, Sverige (!) og Japan er det svært
vanlig å arbeide 4 ganger i uken på kontoret, og en dag tvungen hjemme
for å leke med hjemmesiden sin. Det er der edgen kommer. Du kan sitte to måneder
i strekk med nesa langt nede i et imagemap-program på kontoret, for så
å heve den til neste kunde som smiler og sier han vil ha tunge flasha sider.
Da er det praktisk å vite hva det er.
Etterhvert har jeg ridd av meg litt av begeistringen med tusener av besøkende
hverdag og 200 mailer hver morgen, og jeg har et oppriktig ønske om å
kunne skape et forum for grafisk inspirasjon som er... skal vi si europeisk vinklet
i motsetning til de japanske og amerikanske som finnes. Det som er viktig i fremtiden,
blir å også fortsatt gi rom for eksponering til de mindre «kjente»
og bevandrede designerne på Internett.
DZ: Har du noen kommentarer til norsk debatt om grafisk design (i f.eks. Grafill/Visuelt
og debatt om webproduksjon (i f.eks. Veveriet)? Føler du at disse er på
jordet og du må søke ut internasjonalt og skape noe selv?
JBV: Finnes det noen rik norsk webdebatt ?
Jeg tror de fleste talentene i norsk webproduksjon går underground. Det som
finnes av webdebatt i Norge er kommers, og blir raskt uinteressant fordi det er lite
eksperimentelt og veldig lite lekent. Det er de aspektene som er interessante for
de unge som bruker mye tid med å leke grafisk på web. Frasen er vanlig,
men sann ; «Vi er i startgropa». Det er for tidlig å dra på
seg slipset og løpe på børsen for så å komme tilbake
og lage debatt rundt byråfusjoner og dynamisk HTML.
Mange av de etablerte norske webbyråene leverer i dag ferdigstilte siter som
ligger langt tilbake for utenlandske konkurrenter som tør leke mer ó og vet
det. Derfor er også alle ungene som leker underground populære arbeidstakere.
Jeg tror debatten må finnes på det planet, og den vil ikke eksistere
på et norsk grunnlag enda. men man skal ikke svartmale heller, og bare måle
seg med svenskene. Det er veldig mye bra norsk design på gang.
DZ: Er det i det hele tatt interessant eller mulig å debattere grafisk design?
JBV: Jeg tror det. Det er en bransje hvor det etterhvert jobber veldig mange mennesker,
og vel så mange har det som hobby. Det er en ny kunstart. Ikke så mange
står hjemme i stuen og etteraper Odd Nerdrum, men denne designens muligheter
gir rom for lek hos de fleste med en telefonlinje. Bare se på antall norske
hobbyhjemmesider. Interessen er ganske stor, og det skaper et miljø. Så
kan man dypere stille spørsmål om hvorvidt debatten tar en rik og levende
form. Er det mulig å debattere kunst på et plan hvor det skal rangeres
eller menes for mye?
DZ: Du og Sabre er åpenbart tilstede i et internasjonalt nettverk av mennesker
som er opptatt av tangerende interesser innen både grafisk design og webpublisering.
Kan du fortelle litt om hvordan slike nettverk oppstår? (slik at de gamle reklamefolkene
kan lære knepene :-)
JBV: Jeg tenkte mye på det i starten. Det som er det mest sjarmerende med denne
bransjen, er at du kan finne din egen link på konkurrentens sider. Det er ganske
unikt. Som om Telia skulle ha telefonnummeret til Tele2 på sine visittkort.
Det er et miljø der ute, og det er viktig å finne rett vei inn i det.
Jeg har fått mailer av folk som sier de vil betale penger for et intervju i
Sabre, slik at de eksponeres for de rette sidene. Rent praktisk så har du en
form eller en stil som er tiltalende, og som noen synes er så kul at de linker
den. Du er død på web uten linker. Så er det viktig at de linkene
igjen blir opptatt av enda «kulere» siter, og slik frem til at på
de fleste kule sidene er du linket. Toke Nygaard og M. Schmidt har ca 120.000 treff
på deres webforum www.k10k.net hver eneste dag. Størstedelen kommer
via hjemmesiders linker, ikke søkemotorer.
Det viktige ó det helt unikt viktige ó er at du aldri spør. da kan du bli
sett på som desperat og påtrengende. Det er nivåer. Sabre er kanskje
tiende kuleste stedet eller liknende å eksponeres. Det høyeste du kan
gjøre underground er å lage forsiden til www.shift.jp.org i Japan. Det
er også ærefullt å listes i Digitalthread, eller omtales i Communication Arts. Utover det er det viktig å delta på
mailinglister, gjestebøker, bidrag av arbeid og håpe at det verdsettes
og faller i smak. Det er veldig mye vurdering ut fra det du gjør fysisk, og
det taler for deg ó for ingen kjenner deg.
For «etablissementet» er det også viktig å eksponere seg
for underground-designmiljøet. Fork Unstable Media, e-media-c, Carbon 14,
Kioken og Funnygarbage (store, kommersielle selskaper) har alltid følere og
bidrag til miljøet der. på den måten holder de seg passe funky,
ser etter talenter, og sørger for at de linkes til mange steder på nettet
hvor unge går. Ca. 50% av de besøkende på Sabre vil jeg anta aldri
har åpnet Photoshop. De er ikke designere, men liker å se bra sider jeg
peker til.
Taivas er et stort finsk reklamebyrå
som har etablert en kreativ avdeling for development & research som heter HEL13. (som faktisk har 666 i sitt telefon-
og faxnummer!). Disse kommer vi tilbake til med intervju i senere utgave av DEZINE.
(DZ).
DZ: Er dere screenagers egentlig en elitistisk klan som låner estetiske/tekniske/typografiske
grep til og av hverandre? Eller er det her nyskapningen av visuelle uttrykk er sterkest?
JBV: Jeg tror litt av problemet med det jeg nevnte i forrige spørsmål
er at det blir noen på toppen som vet hva som er kult, eller som ikke aner
det i det hele tatt, men vet at det neste de legger ut blir etterliknet av alle de
som titter oppover. Det er betenkelig at, gitt historiens kraftigste verktøy
for design og formgiving, sitter vi og venter på at en 15 åring fra Finland
har klippet litt i noen blader fra 1950, så vi vet hva vi skal lage neste gang
fordi han er «kul». Dette er særlig typografisk og grafisk estetisk.
Teknologisk er det litt annerledes.
Scripter du godt og selvstendig kan du fort bli en som alle tar fra i stedet. Design
på web er blandet med teknologi, og det er blandingen som gir best resultat.
Men fordi færre kan scripte godt enn gi form, blir det et hesteløp der.
DZ: Har du noen kommentarer til en påstand om at Sabre er med på en
overfladisk livsstil-hunger-skapende webhype? Er det interessant å vite hva
slags musikk en webdesigner liker og hva hun gjør på fritiden? Eksempelvis
www.hoggorm.com sin avdeling for skate-designere...
Ligger det an til en enda større personfokusering innen webdesign/produksjon
enn man har tidligere sett i den klassiske designbransjen med eksempelvis Rand, Brody
og Carson? Og attpåtil med lavere terskel for nyskapning eller kvalitet?
JBV: I Norge kan det virke en tanke besynderlig å fritte ut en designer om
hva han spiser til frokost. Det er jeg enig i. Men gå til USA, hvor firmaer
som f.eks Imaginary Forces (som har spesialisert seg særlig på åpningsanimasjoner
til spillefilmer som Seven, Sphere, Mission Impossible etc. Og kuriøst nok
den animerte grafikken i ørkenreklamefilmen for ROCKY Jeans for et par år
siden (DZ). Denne spalte har besøkt deres studio i Hollywood og intervju med
folk derfra) tar en svipptur til Ohio og har show onstage med videokanon og storskjerm,
skriver autografer og møter tilreisende kolleger som vifter med flagg og løper
rundt i IF-T-skjorter. Eddie Pak fra www.suction.com kan når som helst legge
ned sine webprosjekt og leve godt av T-skjortesalg med logoen sin, som selger i større
antall enn en topp20-låt her i Norge. Amy Franchescini i Futurefarmers har
med to prosjekter blitt opptatt i San Francisco's Museum of Modern Art, og er kanskje
den personen du kommer nærmest en helteskikkelse om det er du vil la meg tegne
et bilde av. Hun mottar omkring 6-700 fanmail hver dag. Da snakker vi ikke om kunder,
men fans.
Likevel, det er interessant å se et intervju med redaktøren av Dagbladet
også. Jeg kjenner ikke til hvor mange aviser han selger hver dag, men jeg kan
med sikkerhet fortelle at firmaer som GiantStep i USA har dobbelt så mange
besøkende på sitt nettsted bare i løpet av arbeidsdagen deres
ó uten at det nødvendigvis finnes nytt stoff der... Slikt er interessant,
og det er utfordrende å søke en forklaring på hvordan enkelte
siter kan få så voldsom oppmerksomhet.
Men ó det er klart at det hypes en del. Du har millioner av mennesker over hele verden
som hiver seg over et nytt medie som tar mye tid og krefter. Det skal deles ut noen
roser underveis, og da gis det grobunn for siter som Sabre. Et fåtall webdesignere
har enorm suksess, og de fleste kretser rundt undergrunnarenaen, og klikker. Derfor
kan det lages fora som Sabre.
Jeg er dog ikke med på at kravet til nyskapning automatisk senkes. Å
arbeide med web gir deg samme sett grafiske regler, bare med mange begrensninger.
Følger du ikke dem, gir det samme inntrykk som et dårlig designet printprodukt.
På den annen side gir web den gode scripteren en mulighet til å eksponere
design som kanskje ikke er like god, fordi script og form går sammen.
DZ: Det er åpenbart gode muligheter til raskt å bygge nettverk og
genuine samarbeid- og jobbkonstellasjoner med en slik presens på nettet. Kan
du si noe om de kommersielle firmaene som har kontaktet deg og som du jobber for
nå? Hadde du en nøye plan for dette eller var du overrasket over responsen?
Jeg har blitt og blir kontaktet av mange av de kommersielle firmaene på grunnlag
av Sabre. Men de ligger som regel litt lenger unna enn at jeg kan ta trikken, så
foreløpig jobber jeg for et firma i Oslo som heter Nustad & Partners.
Min plan var meget enkel. Jeg fattet stor interesse for webdesignet, og bestemte
meg raskt for at jeg ville jobbe med det på heltid. Responsen var stor, men
jeg var veldig bevisst på den arbeidsgiveren jeg ønsket. En som var
fleksibel nok til å la meg jobbe endel hjemmefra p.g.a angstproblemer, og en
som kunne se verdien i den enkelte ansattes utvikling. Om man har slitt med angst,
teller et godt arbeidsmiljø og åpne former veldig mye.
Responsen på Sabre var overveldende. En viss ung mann fra Texas ga meg et intervju
som plutselig fikk 297 mailer til å dumpe i posten min en morgen. det er veldig
gøy, når du gir mye av deg selv for å skape noe for andre i tillegg
til deg selv.
DZ: Har du noen formening om hvorfor det var kun ETT innsendt norsk bidrag i kategorien
«best design» til SIME AWARDS 99?
JBV: Jeg har kanskje allerede sagt at jeg synes norske webdesignere får for
lite lov til å leke, de må ta på seg slipset og hilse på
kunden for fort. Det mangler mye «friskhet» i norske sider. Det kan virke
som om man nettopp har mestret programmeringen, og at man ikke har edgen til overs
med å gjøre noe vakkert ut av det. Men SIME awards er en flott forestilling
med harde konkurrenter fra spesielt Sverige, som er beundringsverdig dyktige i å
produsere gode byråer.
DZ: Er det slik at at grafisk design og GUI (grafisk brukergrensesnitt) blir nedprioritert
i forhold til fokus på businessløsninger og database/publisering? Er
dette isåfall fordi grafiske designere har hatt teknologivegring for lenge?
Er de ikke tilstede i webbransjen? Har designbransjen vært for lite flinke
til å markedsføre sitt fag som seriøse, strategiske og businessorienterte
kommunikatører?
JBV: Jeg har ikke vært så lenge i bransjen at jeg kan svare fullt på
akkurat det, men erfaring fra skolen hvor jeg går (med et meget godt reklamebyrå/grafiske
designere som underviser), var jeg overrasket over at det nesten var ønske
om å kaste ut datamaskinene. Man underviser delt i design, og delt i programmering
ó hvilket jeg ser på som synd fordi balansegangen er viktig. Jeg tror teknologifrykten
sitter i mange gode formgivere, og det synes på mange sider som har fantastiske
teknologiske løsninger med design som gjør deg nedfor. Men det er uhyre
vanskelig å gjøre virkelig godt design på web. Iallefall uten
erfaring fra å eksperimentere.
DZ: Har du noen tanker om hvordan det er å kombinere noe du gjør
av eget initiativ som ikke er direkte kommersielt med vanlig kommersiell jobbing?
JBV: jeg bestemte meg for lenge siden at jeg ikke ville tjene penger på Sabre.
Men som det sikkert går frem av det jeg har snakket om, er dette viktig fordi
den gir meg mulighet til å utvikle meg
DZ: Jeg er forundret over at så mange grafiske designere undervurderer muligheten
for sin personlige rolle/språk og nærmest fraskriver seg ansvar og underlegger
seg fullstendig kunden. Tror du ikke det er sunt med et vekselbruk mellom streng
kommersialisme og personlige uttrykksbehov som tradisjonelt er forbundet med kunst
eller egenpublisering? Kan man lære gode arbeidsmetoder og hurtighet av det
kommersielle og hente rekreasjon/nyskapning og ektehet av det ikke-kommersielle?
Man kan aldri fake en reell troverdighet, det viser all erfaring fra markedsføring
og reklame... (eh... dessverre kan man det hehe...) OK, alle er vel enige om at man
er ganske lam hvis man syns Stimorol og Extra-reklamene er superheftige samtidig
som Flat Eric holder vann... ihvertfall for en stund.
JBV: 100% enig. Det er frustrerende å være designer, fordi det appellerer
direkte til følelsene rundt smak/behag. En kunde kan faktisk totalt ødelegge
et design ved å overstyre formgiveren. Jeg tror det er viktig å ta ansvaret
med å forklare at design er et fag, og et viktig fag, og at det finnes formuttrykk
som er egnet fremfor ikke-egnede.
DZ: Det skjer åpenbart en desentralisering og demokratisering av evnen til
publisering ved webbaserte magasiner som Sabre. Jeg la merke til at både Microsoft
Magazine Norge og Adobe Magazine Europe legger ned sine papirversjoner nå.
Fra neste nummer er de kun på web. Det har lenge vært populært
å le av det papirløse samfunn, være skeptiske til handel/transaksjoner
på nett og avanserte mobile tjenester har vært fiksjon. Blir de gamle
grafiske designere «de nye arbeidsløse typografene?» Det er isåfall
kanskje trist at teknologien igjen skal få en mer avgjørende rolle enn
fagkunnskapen i forhold til håndverk, kommunikasjon og estetiske aspekter.
JBV: Jeg tror ikke så mye på dramatikken ved det papirløse samfunn.
Det er de samme menneskene som vil lese på skjerm, samme antall, og det blir
ikke overflødige typografer. Det er naturlig å måtte belage seg
på en omstrukturering av arbeidet, men etterhvert som weben blir mer generøs
på båndbredde vil ikke ekspertisen bli overflødig i så stor
grad som mange frykter. jeg tror designhåndverket kan leve godt med den nye
teknologien, om enn i nye rammer.
DZ: Hvor lenge tror du at den lett nostalgiske, men også skjermpraktiske
bitmap-typografien skal regjere som «state of the art» i websammenheng?
Vil det segmenteres et skarpt skille mellom print og skjermtypografi? Tror du økt
bruk av vektorformer (som Flash) på skjerm forandrer denne trenden som har
vart i 2-3 år nå?
JBV: Jeg tror den lever på litt etterbluss akkurat nå, fordi det minimalistiske
og funksjonelle er veldig in for tiden. Vektorgrafikken og mer båndbredde som
er på vei åpner for bedre og rikere typografi. HTML som skriftspråk
finnes ikke om to år. Bare som markeringsspråk.
DZ: Hvilken musikk inspirerer deg mest når du jobber for tiden?
JBV: oftest drum `n` bass, eksperimentell elektronisk e.l.
Men om jeg skal starte et helt nytt prosjekt og trenger kjempeinspirasjon er det
ofte filmmusikk med strykere.
DZ: Og hva gjør du for å holde deg våken når du ringer
til Japan og USA på natten? Har alle screenagers våknet etter at guaranadrikker
ble lovlig i Norge ifjor? Vil du skrive under på en underskfriftskampanje for
legalisering av (DZ-favoritt) Taurinholdige «Red Bull»?
JBV: helt klart :-) Red Bull er tingen. Neida, det blir myyye snus og noen flasker
Cola, men intervjuene er i grunn-regel pr. mail. I USA er de veldig strikte med informasjonsflyten,
og vil gjerne snakke muntlig med deg. Det er greit, så lenge det er på
mine døgnpremisser.
DZ: Bruker du Levi´s eller Prada? og hva slags joggeskomerker bruker du?
JBV: De kule designwise gutta skal bare bruke kakibukser med lommer på sida.
Joggesko minner meg om fysisk aktivitet og gutterale skrik om høyere fart
i langrennsløypene, så jeg bruker semsket.
DZ: Har du laget bitmap-fonten på Sabre sjøl?
JBV: Nei, den tror jeg Peter Brun har laget. Den er faktisk gratis å laste
ned for både PC og Mac og bør duge ihvertfall til minimalistbølgen
fra Barcelona har lagt seg.
DZ: Hvilken bok leste du sist?
JBV: Skulle ønske det var Nietsche eller noe, men det var faktisk Ondskan,
av Jan Guillou.
slutt |
