|
Britisk/amerikanske TRACEURBANMAGAZINE
presenterer tidenes mest potente forside i nr. 23 1999. Designet
er ved Starr Foundation og foto ved Dah Len. Dette
er «The latin issue > Toward 2000». Et heftig
og sexy bilde som verken er sexistisk eller stupid slik vi er
vant til på forsiden av livsstilmagasiner for heterofile
menn. Dette kan man trygt konsumereÖ Den spanske skuespillerinnen
Rosario Dawson er coverstoryen i dette nummer. Logoen og
det totale typografiske uttrykket speiler referanser på
tvers av kulturer og tidsepoker. Fem farger med sølv som
CMYK-support. Hvis noen er ute etter oppskriften på en perfekt
bladforside så bare kopiér essensen og manéren
i Trace. Blader som dette kan være nyttige for aktører
i en norsk reklamebransje som kanskje etterhvert blir tvunget
til å venne seg til realiteten av et kulturelt mangfold.
En artikkel i den til tider svært oppvakte kristne dagsavisen
Vårt Land kliner reklamebransjen litt opp mot veggen
i en artikkel 31. juli 99. Ikke-vestlige innvandrere forbruker
7,7 milliarder kroner årlig i Norge. Totalt 434 453 personer
med utenlandsk bakgrunn bor i Norge, hvorav noe under halvparten
kommer fra land utenfor Europa. Reklamefolk som ble intervjuet
viser en tildels gammeldags og virkelighetsfjern holdning til
å satse spesifikt på minoritetsgrupper. Det er ikke
usannsynlig at det kan være både økonomisk
smart og etisk riktig å ta nye etniske målgrupper
på alvor snart. Fattige og rike ñ vi er alle flittige konsumenter.
Ehhh... tilbake til design... Trace har spennende foto og fotografer
av den etablerte garde som Ellen von Unwerth. Fet illustrasjon
ved Ro-Starr, Shadi & Ssur + Starr Foundation.
CRASH er et fransk blad som har en heftig innhold-spread i nummer 8 1999.
Det ser ut som QuarkXpress thumbnails i cyan med (få) reklamesider krysset
ut i hvitt. + en knust og ihjelplukket 1,2 gigabyte Quantum Fireball harddisk i farger.
Disken som er brukt under produksjonen av bladet fram til nummer 7 crashet under
produksjonenÖ Kanskje de mistet innholdsidene? Art director er Yorgo Tloupas.
Bladet har de obligatoriske sort/hvitt vektor-tegningene av mobiltelefoner og andre
populærteknologiske hjelpemidler. Inflasjonen øker fort for denne type
illustrasjon med tilhørende omfavnelse av Helvetica som brødtekst ispedd
nygjenvunnede obskuritet-fonter fra syttitallet. Her er selvsagt Cassius-annonser
og intervju med engelske Les Rythmes Digitales (Jacques Lu Cont). Mest fransk
elektronisk musikk og noe tildels fine fotoserier med mote og tilogmed en anmeldelse
av MiniSteadicam for DV-kameraer. Anbefales til alle som syns det er interessant
med enda et fremmedspråk og til de som gjør Vidar Kleppe-varianten;
bare blar og ser på bilder.
LEVEL er et Narvesen-tilgjengelig engelsk blad som er relativt tiltalende.
Typisk modernist-typografi a´la Sleeze Nation, men vettugt stoff innen people,
style, music, film, travel, life, adventure: All things good! Denne spaltes favorittartikler
i nr. 2 1999 er «Aerosolics anonymous» om Manchester graffiti, og ikke
minst sidene om F.A.T.
(Fashion Architechture, Taste).
F.A.T. er en Londonbasert samarbeidsgruppe av arkitekter, grafiske designere og kunstnere
som er de ledende eksponentene for noe som kan kalles LAD ART eller LAD
ARCHTECHTURE. En kombinasjon den provokative holdningen til unge britiske kunstnere
og bladet LOADED sin enkle sans for humor. F.A.T. er bl.a. kjent for å ha innredet
lokalene til Amsterdam-reklamebyrået KESSELSKRAMER. Kesselskramer har gjort spennende kampanjer for
bl.a. NIKE til TOUR DE FRANCE. Lokalet er en gammel kirke med et Baywatch-tårn
med gullbelagt tak, et russisk cowboy-og-indianer-fort, et redskapsskjul og en fotball-arena.
I tillegg er lokalet opplyst med plastikk-kaniner. Ingen møbler matcher i
form eller farge. På tide å forlate den kledelige og kjedelige minimalistiske
interiørtrygghet, eller hur? F.A.T. er ekstremt forfriskende og bringer levende
kunst inn i omgivelser som normalt er forbundet med enten rigid kommersialisme eller
alvorlig selvhøytidelig kunstproteksjonisme. Idéen med Kesselskramers
hus er at det er behov for andre typer arbeidslokaler enn det tradisjonelle lokalet
for monoton/repetitive og menneskelig/mekaniske arbeidsoppgaver. Det nye arbeidsstedet
skal stimulere kreativitet og være en sosial klubb og lekeplass likeså
mye som en arbeidsplass. Her er et annet eksempel på et av deres «produkter»:
THE ANTI-OEDIPAL HOUSE: 'They fuck you up, your mum and dad'. Fat proposes
an anti-oedipal idyll, a suburban house prototype that opposes that ubiquitous architectural
machine of oedipal repression ñ the typical family dwelling. This house seperates
the parents from the child, allowing each to indulge their own particular obsessions
ñ the parents in the arch modernist glass house where they may fulfil their passion
for dinner parties and obsessive cleanliness while the child lounges in the voluptous
'mastabatorium', free from the parents repressive gaze. |
LODOWN
MAG UK er et web-street-skate-aktig printmagasin som tenderer
mot fanzine-estetikk, men er i CMYK og er søtt og inspirerende.
Mye håndtegnet tekst og illustrasjoner. Coolere enn det
meste i den over-kalkulerte trend-bladverdenen.
BEWARE THE CAT er et britisk musikkblad inkl. kurant
CD som har fanzine-estetikk og dreier seg om musikk. Røff
og OK-det ER en fanzine... Vinner ingen designpriser, men er
troverdig med allsidig musikkstoff.
Norgesvenn
og exil USA-russer Alexei Tylevich har nylig laget to
innovative In-Store video- kampanjer for DKNY sin sommer-
og høst kolleksjon. Videoene er laget i vertikalt format
for HDTV monitorer satt opp på høykant. Alex gjør
også art direction på en kampanje for klesmerket
Max Studio som inneholder annonser, redesignet logo,
plakater og en touch-screen kiosk.
 ABSINTH
er etter 70 års fravær igjen tilgjengelig i Storbritannia
fra 19. januar 1999. Dezine har gjort en liten feltundersøkelse
av den myteomspunnede eleksiren inneholdende 70% ren sprit,
malurt, isop og sitronbalsam, peppermynte og angelica. Den tsjekkiske
absinthen som er tilgjengelig i UK er distribuert av Green
Bohemia.
Kjente kreatører som Ernest Hemingway, Oscar
Wilde, Vincent Van Gogh og Pablo Picasso har
erfart den grønne feens saliggjørende og hallusinogene
stimulans. Dezine benket seg ned med en stk. designkollega og
to stk. norske fotografer på Global Café i Soho
en sommer-mandag og lot det stå til. Vi var svært
spente på om dette ville sparke liv i våre halv-utbrente
kreative evnerÖ Vel, det fungerte jo på et vis. Fnisingen
lå etterhvert løst og den kreative blomstringen
i de grå celler tiltok. Hvorvidt det kom noe eksplisitt
produktivt ut av det er foreløpig noe usikkertÖMen å
spå at absinth er i ferd med bli en millennium-party-trend
er vel en underdrivelse. Nå vet urban-matleie ADér
på Quantel-compositing-tur til London hva som er greia
å imponere elskerinnen med når han kommer hjem!
|
