Dezine rapporterer fra den
lille nykommeren RUSHES SOHO SHORTS FESTIVAL 99 som gikk av stabelen i London 24-30 juli.
Festivalen viste regulære kortfilmer, animerte kortfilmer, musikkvideoer, reklamefilmer
og TV-idents og film/TV-titler hovedsaklig av britisk produksjon. Festivalens visningssteder
var uformelt spredt rundt på en rekke barer og kafeer i Soho. Dezine tilbrakte
fem timer på Mezzo Café en søndag og så hele programmet
på små monitorer med tinntallerkenøyne.
ANIMASJON
De animerte filmene på festivalen var ikke spesielt interessante. Høydepunkt
var SIX WEEKS IN JUNE (regi: Stuart Hilton, UK). Håndtegnet roadmovie
fra amerikanske veier/omgivelser i sort-hvitt tusjstrek. Tegningene er avfotografert
på 35 mm og klippet slik at de framstår som om det var en kontinuerlig
rull med Super 8, skutt fra bilen i fart. Interessant teknikk og et overbevisende
og upretensiøst resultat.
TITLER/IDENTER
Av titler og identer kan nevnes CONVERSE (regi: Jason De Lorme &
Lucia Pearcey, UK). THE BOX (regi: Ivor Kayne, UK). (ganske spennende
animert typografi). CAR HORN ORCHESTRA (regi: Pete Bishop, India).
og ON DIGITAL (dir: Claire, UK). Søt animasjon a´la
STREKEN i typografisk tapning.
REKLAMEFILM
Reklamefilmene holdt generell relativt høy standard. NATURE (regi:
Didier Canaux, prod: West End Central, UK) lanserte pay-offén: «NATURE,
more options than Playstation»!!! Tydeligvis en kamp mellom naturen og
kulturen her... GUINNESS (regi: Jonathan Glazer, som gjorde
UNKLE sin musikkvideo også, byrå: Abbot Mead Vickers BBDO).
MC DONALDS MC RUBY (regi: Steve Reeves, byrå: Leo Burnett,
UK). SONY PLAYSTATION DOUBLE LIFE (regi: Frank Budgen, byrå:
TBWA). Selvsagt den mer kjente slagordet: «Do not underestimate the
power of Playstation». VW POLO SELF DEFENCE (regi: Ringan
Ledwidge, byrå: BMP DDB). VIRGIN BASH (regi: Stuart
Hilton & Sarah Cox, byrå: WCRS, UK).
«Full of stuff you don´t need». STELLA ARTOIS LOST
ORDERS (regi: Jonathan Glazer, byrå: Lowe Howard Spink,
UK). |
MUSIKKVIDEO
Blant musikkvideoene så var det noen unevnelige talentløse
ting (som sikkert var tatt med av bransjepolitiske hensyn) og
mye imponerende. En åpenbar glede er selvsagt regissør
Chris Cunningham (UK) som sto bak WINDOWLICKER med
APHEX TWIN og COME ON MY SELECTOR med SQUAREPUSHER.
Førstnevnte video ble vist sensurert med kontinuerlig beeeep-beeeep
i de første minuttene. Noe som i usensurert form egentlig
er en hysterisk morsom dialog mellom to over-hybris- coole East
L.A gangsters i cabriolet, og noen bottom- heavy babes på
fortauet. De vet ikke helt hvordan de skal få formulert
seg kraftfullt nok. Når Rushes ikke tør å vise
den uten med sensur faller credibiliteten dramatisk for festivalen.
Videoen for SQUAREPUSHER er en dramatisk historie fra et japansk
galehus med slemme og fete voktere med lærhoder og tyrenakke.
En kung-fu- sparkende småjente og hundevalpen hennes flykter
på en sinnrik måte om natten og tar en grusom hevn.
Disse to videoene er pensum for reklamefilmskapere og alle andre
som jobber med levende bilder. Kraften og rytmen i den visuelle
fortellingen er eksepsjonelt vellykket gjennomført. Begge
videoer kan hentes i Real Video format fra Warp.
Cunningham har forøvrig også laget videoen til LEFTFIELD
sin nye single AFRIKA SHOX (med Afrika Bambaataa) (som ikke ble
vist på denne festivalen). Afrika Shox er fått problemer
med ITC (Independent Television Commission) som gjør at
videoen kun kan vises mellom 23.00 og 04.00. Handlingen er en
svart mann som jages rundt i gatene i New York City og mister
bla. diverse lemmer i nærkontakt med biler. (litt vel lik
UNKLE-videoen som er omtalt senere i denne artikkelen...) ITC
reagerer på FEAR, CAR CRASH, DEATH & DISTURBING IMAGES.
Leftfields platelabel sier at videoen er en mørk og humoristisk
artistisk satire over «the cult of the shocking video».
Vi tar vel ikke mye feil i å anta at denne saken uansett
vil virke effektivt promoterende for Leftfields nye utgivelse
Rhytm and Stealth. Videoen vises på Channel 4 18 august
og kan sees i Real Video hver halvtime om natten på Leftfields
website.
Leftfield-spillet er laget av James
Tindall.
Videoen for GEORGE MICHAEL sin sang AS er
en imponerende hyperteknisk produksjon som fortjener stor respekt
for innovasjon. (regi: Big TV, UK). MASSIVE ATTACK
ble presentert med to videoer; ANGEL og TEARDROP
som begge opplagt er kledelig bra. (regi: Walter Stern,
UK). De blir imidlertid litt for forutsigbare og korrekte, akkurat
som musikken. UNKLE sin video RABBIT IN YOUR HEADLIGHTS
er Dezine sin store favoritt (regi: Jonathan Glazer, UK).
Jeg kan ikke dy meg for å sitere MORRISSEY: «If a
double decker bus crashes into us, to die by your side is a heavenly
way to die». Handlingen er en halvtomsete uteligger som
ensom sjangler mumlende gjennom en trafikkert biltunnell. Han
blir med jevne mellomrom plaget, utskjelt og kjørt ned
av bilister. Han kommer seg gjentatte ganger på bena og
går videre, selv om nærkontaket med bilene blir stadig
mer brutal. Til slutt blir han stående uten jakke og samler
all sin mentale energi, hever armene til sidene som en korsfestet.
Idet bilen treffer ham bakfra blir han stående uskadd og
stille triumf-erende og bilen knuses rundt ham. RABBIT IN YOUR
HEADLIGHTS er en usedvanlig sterk filmopplevelse og går
langt utenpå hva man vanligvis forventer i seriøsitet
av en popmusikkpromo. Svenske WHALE sin video for låta
CRYING AT AIRPORTS (regi: Ringan Ledwidge, UK) er
ekstremt velkomponert og kledelig humoristisk i svensk manér.
KORTFILM
Av ordinære film-film-kortfilmer kan følgende utheves: HAMMERMAN
(regi: Andy Shelly, UK). Hvis du er talentløs og mislykkes med one-man-showet
Hammerman, vit at du kan ty til et enda sterkere nummer: Chainsaw Man!. DESSERTS
(regi: Jeff Stark, UK). Rå liten sak hvor Ewan McGregor absolutt
ikke burde spist kaken med fiskekrok i. IN MY DREAMS (regi: Marianne Jenkins,
UK). Tips: Ikke kle deg i drag hvis du planlegger å rane en bank, og ikke bruk
barnevogn. POCKET (regi: James Pilkington, UK). En genial film om en
mann med en sykelig trang til å ha hendene nedi lommene til folk. Man kan trygt
si at han gir mer enn han tar. «The dance of the putpockets». SUCKERFISH
(regi: Philip John, UK). Tidenes kjipeste jeg-trodde-jeg-fikk-en-rød-glødende-smijernstav-
irompa-men-det-var-bare- en-iskald-ølboks -på-den-ene-rompe-ballen-
men-det-føltes- som-en-rødglødende-smijernstav-irompa-scene...
Om mannens vanskeligheter med å forstå og takle den krevende kvinnen
på tampen av nittitallet. SHUTTLE (regi: The Guard Brothers,
UK). Elegant foto og klipp med Jason Flemyng i en av rollene (kjent bl.a. fra LOCK
STOCK AND TWO SMOKIN´ BARRELS. MEN: The Guard Brothers faller litt i kategorien
«tradisjonelle filmregissører som hengir seg til søkte og pretensiøse
historier som absolutt må fortelles med dramaturgisk anal-caffe-latte-teskje».
Nei gi oss heller en fet rytmisk musikkvideo, en poengfull reklamefilm eller en teknisk
overveldende TV-bumper! Folk som liker Shuttle hater sikkert STAR WARS: THE PHANTOM
MENACE. Noe som sannsynligvis er sterke symptomer på at man man har valgt å
bli for voksen. |
 |
