Laurence King Publishing
ISBN 1 85669 164 0
Tekst og design: Intro ved Adrian Shaunghnessy/Julian
House 1999.
I boken ser vi bl.a. arbeider av følgende designere: Vaughan Oliver, Yasanobu
Yamashita, P.A. Taylor, Simon Kennedy, Paul Winter/Lab Projects, Peter Saville, Howard
Wakenfield/The Apartment, Mark Breslin/State, Paul Kelly/Phantom Industries, Jon
Wozencroft/Touch , Intro, Stefan Sagmeister, Hjalti Karlsson, Veronica Oh, Tomato,
Fuel, Designers Republic.
The
record companies have too little respect for the capacity of the general public to
understand lateral design concepts, the consumer´s awareness of ever more complex
sales pitches and their ability to interpret fairly abstract advertising strategies
are constantly becoming more sophisticated.
Ian Anderson, DR, Emigre 29, 1994.
Radio should drop jewels to the millions craving informationÖ
If not your poison will seep back into you...
Public
Enemy |
SAMPLER
CONTEMPORARY MUSIC GRAPHICS
Bokomtale
Adrian Shaunghnessy, som er kreativ leder for det Londonbaserte designbyrået
Intro har skrevet en informativ analyse av platecoverets tilstand på slutten
av nittitallet med perspektiv på den musikkhistoriske utviklingen.
Siden midten av femtitallet har albumcovere vært et unikt utstillingsvindu
for radikale visuelle uttrykk, og coverdesignere har nytt en langt større
artistisk frihet enn designere som har jobbet med kommersielt sammenlignbare produkter.
De første platecoverne lånte tradisjon og stil fra filmplakaten. Vinylomslagets
ervervede rolle som stort kunstnerisk lerret møtte motstand når den
lille sølvdisken erstattet den sorte vinylen på midten av åttitallet.
Dansemusikken og DJ-kulturen har reddet vinylen fra å dø ut, men hovedsaklig
har designere måttet venne seg til CDéns attributter. Digipaken og andre
bok-relaterte alternativer må oftest vike for den butikkhylle-praktiske Jewel
Case-løsningen.
Andre oppkommende trusler for plateomslagets estetiske og kunstneriske verdi er det
sterke drivet etter nødvendig økonomisk gevinst i de store plateselskapene.
Den engelske coverdesigneren Vaughan Oliver har uttalt at et platecover er en vellykket
refleksjon av musikken som er med på å skape en tredje dimensjon som
er større en enkeltbestanddelene. Dette synspunktet er ikke akkurat det som
driver den kortsiktige og profittstyrte markedsføringstaktikken til mainstream
plateselskaper idag. Særlig blant designstudenter og nystartede designere er
platebransjen ofte sett på som en kreativ frisone. Dette har til en viss grad
vært sant, men denne bransjen har utviser tvert imot store restriksjoner og
strenge konvensjoner. Titler og bandnavn bør f.eks. helst stå i øverste
venstre område av forsiden. Glamorøse atristportretter foretrekkes framfor
grafisk abstraksjon eller visuell eksperimentering. Detaljrike tablåer som
Beatles´ Sergeant Pepper´s Lonely Hearts Club Band fra 1967 ville nok
ikke vært godtatt idag, både pga. visuell kompleksitet og av kostnadsnivå
på produksjon og foto. Internasjonalt brukes det store summer på promotionvideoer
med noen ukers varighet, mens budjsettene til platecoveret er forsvinnende lite selv
om varigheten i hyllene kan være opptil 20 år. Nå som alle flittige
konsumenter snart har erstattet den gamle vinylen med de skinnende diskene (som har
en mer begrenset levetid enn vinyl). opplever platebransjen dramatisk økonomisk
nedgang. Musikk har heller ikke den samme ideologiske relevansen for mennesker lenger.
Et samlet generasjonsopprør er historie, de fleste tabuer overskredet og antallet
genrekombinasjoner og stilbrudd har eksplodert og blitt utprøvet. De store
selskapene kjemper også mot teknologi-angrepet fra det komsumentstyrte og fremdeles
relativt frie Internett.
Har plateselskapene mistet kontakten med den egentlige årsaken til hvorfor
man bør gi ut musikk? Har såpeselgerne overtatt for idealistene og musikkelskerne?
Har nye band for stort krav til umiddelbar suksess? Hvis platebransjen skal overleve
må de innse at de fleste platekjøperne (bortsett fra kanskje de helt
unge) handler utifra at de er emosjonelt eller kunstnerisk engasjert av artistene.
Musikkelskere er kanskje i en unik posisjon blant komsumenter idet de ser etter,
og oppsøker aktivt visuell innovasjon, stil og rett og slett galskap og lekenhet.
Framtiden og den egentlige makten er i hendene på de uavhengige selskapene,
musikerne og designerne i ytterkantene og underskogen av den kommersielle musikkbransjen.
Det finnes fremdeles vilje og styrke til å brøyte ny visuell mark som
igjen kan lede veien for visuell kommunikasjon på andre områder i musikk-kulturen.
Dagens sinnsyke platecover-eksperiment er morgendagens reklamekampanje for massemarkedet...
Boken viser status quo på tampen av dette tiåret og vi trenger slettes
ikke å surmule. Det har vært laget og lages fremdeles betydningsfull
og revolusjonerende artistkampanjer og plateomslag. Sampler har samlet kremen og
viser at nyskapende musikk og design er nøye knyttet sammen. Den viser at
det er fra subkulturen spiren til forandring av konvensjoner oppstår. La oss
glede oss over egenverdien av subkulturen uten å nødvendigvis se oss
blinde på det økonomiske potesiale for massekulturen.
Please, la undergrunnen være i fred! |
