Today a technological
storm is raging of which the result is the elevation of cosmetics to God. By using
new technology anyone at any time can wash the last grains of truth away in the deadly
embrace of sensation. The illusions are everything the movie can hide behind.
Thomas Vinterberg/Lars von Trier
Graphic Design is a popular art and a practical art, an applied art and an ancient
art. Simply put, it is the art of visualizing ideas.
Jessica Helfand
Pity the high-powered, market-driven, modern designers. They're well paid for
their commercial sex, but passion eludes them.
You can continue knocking about in the postmodern hall of mirrors, winning design
awards and creating warm nuclear glows around your client's brands. You can continue
to spend the best, most creative years of your life massaging corporate egos and
celebrating the cause of consumer capitalism.
Kalle Lasn, Adbusters
Kellogg's wanted to introduce a brand new adult-nutritious cereal into a category
already too crowded with adult targeted cereals. While the cereal had great nutrition
numbers, there was a bigger
opportunity to make an attitude and lifestyle promise
via the branding. The solution is a strikingly simple package that communicates the
brand attributes ó health, feeling good, and ready-to-face-the-day-
energy - in an emotive way.
Duffy Design and Interactive: pakningsdesign for Kellogís Smart Start
Fonter brukt
på denne siden: Superduper av Magnus Rakeng og Support av Egz/Union.
Sitat: Tibor Kalman |
FIRST THINGS FIRST
 
I 1964 signerte en liten gruppe britiske grafiske designere et ganske radikalt dokument
ved navn
FIRST THINGS FIRST som ble initiert av Ken Garland. Det var en irettesettelse
til deres kolleger i bransjen som hadde glemt deres opprinnelige idealisme og mistet
fokusen på det som virkelig betyr noe. Dokumentet hadde styrken av opplysende
sannhet og inspirerte mange reklame og designmennesker den gang. I 1999 er dette
manifestet oppdatert og omskrevet og relansert bl.a. i følgende bransjeblader:
Blueprint (UK), AIGA
Journal (USA), Eye (UK),
Items (Holland), Form
(Tyskland) og Emigre (USA). Essensen av det originale manifestet
fra 1964 var å fokusere på skillet mellom design som kommunikasjon (å
gi folk nødvendig informasjon) og design som overtalelse (forsøke å
få folk til å kjøpe ting). Manifestet blir selvsagt kritisert
for å være naivt etc. Her er uansett en oversatt versjon:
MANIFESTET I 1999-VARIANT:
Vi, som har underskrevet, er grafiske designere, art-directors og visuelle kommunikatører
som har blitt oppdratt i en verden hvor teknikkene og apparatet rundt markedsføring
iherdig har blitt presentert for oss som det mest lukrative, effektive og ønskelige
bruk av talenter. Mange designlærere og mentorer har promotert dette synet;
markedet fortjener det. En bølge av bøker og publikasjoner forsterker
det.
Oppmuntret i denne retningen har designere brukt deres talent og forestillingsevne
til å selge hundekjeks, designerkaffe, diamanter, vaskemidler, hårgele,
sigaretter, kredittkort, joggesko, lettøl og tunge terrengbiler. Kommersielt
arbeid har alltid betalt regningen, men mange grafiske designere har nå latt
dette bli definisjonen på hav grafiske designere driver med. Dette danner igjen
bildet av hvordan verden generelt ser på design. Fagets tid og energi er brukt
opp til å produsere behov for ting som i beste fall er unødvendige.
Mange av oss har blitt i økende grad utilfredse med dette synet på design.
Designere som hengir sine krefter primært til reklame, markedsføring
og merkevareutvikling støtter, og dermed bifaller et mentalt miljø
så gjennomsyret av kommersiell kommunikasjon at det forandrer hvordan vanlige
mennesker snakker, tenker, føler, responderer og samhandler. I en viss grad
er vi alle med på å skisse opp en redusert og uoverskuelig skadelig kode
for den offentlige samtale.
Man kan beskjeftige sine problemløsende evner med saker som fortjener det
bedre. Uprioriterte og uløste miljømessige, økologiske, sosiale
og kulturelle kriser fortjener vår oppmerksomhet. Mange kulturelle hendelser,
sosiale markedskampamjer, bøker, blader, utstillinger, utdanningsverktøy,
TV-programmer, filmer, veldedige saker og andre informasjonsdesign-prosjekter trenger
akutt vår ekspertise og hjelp.
Vi foreslår en reversering av prioriteringer til fordel for mer nyttige, vedvarende
og demokratiske former for kommunikasjon ñ en holdningsendring vekk fra produktmarkedsføring
og mot utforskning og produksjon av en ny form for mening. Formålet med debatt
er vagt, fokusen må øke. Forbrukersamfunnet løper uhindret; det
må bli utfordret av andre perspektiver, og deriblant gjennom de visuelle språkene
og ressursene innen design.
I 1964 signerte 22 visuelle kommunikatører det originale manifestet som en
oppfordring til at våre evner burde brukes mer nyttig. Med den eksplosive veksten
av den globale kommersielle kulturen har dette bare blitt mer aktuelt og prekært.
Idag fornyer vi deres manifest og forventer at ingen flere tiår vil forsvinne
uten at dette er tatt til følge.
Jonathan Barnbrook, Nick Bell, Andrew Blauvelt, Hans Bockting, Irma Bloom, Sheila
Levrant de Bretteville, Max Buinsma, Siän Cook, Linda van Deursen, Chris Dixon,
William Dreenttel, Gert Dumbar, Simon Esterson, Vince Frost, Ken Garland, Milton
Glaser, Jessica Helfand, Steven Heller, Andrew Howard, Tibor Kalman, Jeffery Keedy,
Zuzana Licko, Ellen Lupton, Katherine McCoy, Armand Mevis, J. Abbott Miller, Rick
Poynor, Lucienne Roberts, Erik Spiekermann, Jan van Toorn, Teal Triggs, Rudy Vanderlans,
Bob Wilkinson.
Forbrukeraktivistmagasinet Adbusters
har grafisk agitasjon 1920-2000 som tema for sitt #27, høst 1999. De diskuterer
hvorvidt det er designerens rolle å bry seg politisk eller etisk. De vier stor
plass i bladet til grafisk design i lys av historisk agitasjon og har en del interessante
innlegg til den pågående etikkdebatten.
Danskenes filmiske kysthetsløfter i Dogme 95 blir
ofte ledd av og respektert i undring og forfjamselse. Litt søtt, litt hipt
og ofte misforstått som en ensidig renhets- og enkelhetsdogme. Det er også
et opprør mot det kreative borgerskap og det kreative individualistiske auteur-ego.
En protest mot forutsigbarhet og godtatt dramaturgi. En kamp mot den kunstige filmens
illusjon av lidenskap og kjærlighet.
 |
