 |
HOMO SOVETICUS
Rosa Liksom (!) er en finsk kunstner og forfatter. Hun har samlet en rekke russiske
konsumentobjekter fra reiser til Sovjetunionen på 70- og 80-tallet i et web-
galleri hos finske HEL13. Hel13 har fungert som det finske reklamebyrået
Taivas sitt eksperimentelle og innholds-genererende
alibi. Pekka Mustonen har fotografert objektene.
Lekeand, eske macaroni, mekanisk leke.
Mekaniske leker ble en suksess over natten når det Sovietiske romfartsprogrammet
startet. Spesielt populær var en skalamodell av en Pathfinder-aktig sak som
«spaserte» på månen. Ordet "robot" har forresten
slavisk bakgrunn (robotat) og betyr simpelthen «å arbeide».
Det Kyrriliske alfabetet er annerledes enn det vestlige, men tallene er de
samme. Det har bl.a. mange ulike s´er som gjør det vanskelig å
lære. På grunn av Lenin og Bolsjevikene ble kalenderen forandret til
vestlig. Etter at Lenin døde i 1924 ble det foreslått å endre
restarte kalenderen for å ære ham. Men det ble ikke utført. Istedet
ble noen byer omdøpt i hans navn, bl.a. ble St. Petersburg endret til Leningrad.
Lenin-mausoleet ble også etablert i Moskva. I krystallsarkofagen ser Lenins
balsamerte kropp uansett udødelig ut.
Kosmonauten Juri Gagarin ble brukt som et markedsføringsverktøy
for å selge bøker. Bøkene hadde veldig pedagogiske korrekte tekster:
«G ñ Gagarin var den første mannen i rommet.» En annen figur som
trakk til seg kunder i bokhandlene var forfatteren Sergei Jesenin som begikk selvmord
(som alle andre store russiske diktere), og fortsatte livet som en myte. Ansiktet
var over alt; på medaljer, plakater og frimerker. Sergei var også et
stort sexsymbol for unge skolejenter.
Vaskemiddel, plommejuice, kirsebærkompott og lekekatt. Sovjetiske designere
brukte noe odde og rare farger i designet av konsumprodukter. Det var ikke så
nøye om produktene så kommersielle ut, salget var sikret uansettÖ Det
fantes egentlig ikke noen brands, bare generiske produkter. Noen varer ble gitt et
spesielt «kvalitetsstempel» («Godt Sovjetisk»?) Amerikanse
coladrikker var ikke tilgjengelig i Sovjetunionen før Moskva-olympiaden i
1980. Den første offisielle russiske Pepsiflasken ble høytidelig åpnet
av Leonid Brezhnev. Før cola ble tilgjengelig måtte homo sovieticus
leske setrupen med Baikal, den sovjetiske cola.
Grøtpakke og lekebil. Sovjetunionen pleide å være grøtens
mekka i Verden! Forbruket pr. innbygger var høyere enn noen andre land. Forbrukerne
hadde et enormt utvalg av grøttyper. Grøt ble laget av alle mulige
slags korn. Russiske lekebiler var litt annerledes enn de vestlige; De var lagd av
skrapmetall og tre. Lekevåpen og andre kampleker som plast-tanks var veldig
populære blant russiske barn.
Helt fram til 60-tallet var bilindustrien fokusert på tunge nyttelastekjøretøyer
og offentlig transport. Det ble stort sett laget lastebiler, traktorer og tanks.
Noen luksusbiler ble laget etter krigen, først modell Z18-118 så senere
på 50-tallet kom Zim og Tshaika. Gradvis begynte produksjonen av bilen for
den vanlige mann. Først ute var Pobeda (som betyr «seier»!). Stalin
inspekterte denne prototypen, røkte sin pipe og sa: «Dette er ikke en
seier, men sett igang å produser den likevel». Volgaer ble hovedsaklig
brukt som taxier. Selv om det var plenty med taxier i de store byene som Moskva og
Leningrad var det omtrent umulig å oppdrive en. Hvis man var så heldig
å få fatt i en sto man uansett i fare for å bli transportert til
helt feil sted. Moskvitcher og Ladaer var de første virkelige personbilene
for Homo Soveticus.
Se hele galleriet på http://www.hel13.com/13/gallery |
