|
Marius
Renberg er grafisk designer, illustratør, partner og
daglig leder i Subtopia
as i Oslo.
DZ:Har du noen kommentarer til disse tilfeldige visuelle representasjonene
fra
antroposofi-bevegelsen?
 M: M: Ingenting
galt med å være en hippie. For tredve år siden!
Men i dag? Våkn opp!
M: Hva er poenget her?
 M: M: Slik Caustic
Biomorph hadde sett ut hvis den hadde blitt laget i 1969.
M: Et klassisk Art Nouveau-snitt, inspirert av
Alphonse Mucha. Teknisk bra ser det ut til.
M: Svært lik Gradler, men klart mer Jugend, ala Wiener-tradisjonen
med Gustav Klimt og hans samtidige.
 M: Brody på
en dårlig dag møter et eller annet, etter en usedvanlig
lang natt på byen Ö
Subtopia-overskriften
er satt med «Stockmarket», en font som ønsker
å blande det humane fra antroposofien med digital kommersialisme.
Stockmarket vil bli tilgjengelig i både eteriske og fatbastard-vekter
fra den nye typefoundry molJadns293 i år 00…
|
DZ: Når gikk
du på Steinerskolen?
M: 1972 til
1984.Hele grunnskolen og gymmen, kalt «høystadiet».
DZ: Har Steinerskolens
forhold til estetikk/etikk påvirket deg som kreativ profesjonell utøver
av grafisk design og illustrasjon?
M: Steinerskolen
var nok den ene av de tre viktigste impulsene på meg, ved siden av familie
og spesielt min farfar som var en etablert skulptør, samt alternativ populærkultur,
med særlig vekt på alternative tegneserier og musikk.Kollisjonen mellom
det som appellerte til meg innen disse tre områdene prøver jeg fremdeles
å få til og gå i hop på en fornuftig måte. I så
måte er jeg veldig glad for at vi på Steinerskolen laget våre egne
skolebøker (de såkalte «silkebøkene»), hefter i ca.
A4 format som hadde silkepapir mellom alle siden, slik at fargene fra de obligatoriske
fettstiftene ikke skulle smitte over på de motstående sidene i bøkene.
I praksis skapte dette bokarbeidet et naturlig forhold til det å lage ting.
Skapelsesprossessen er noe vi alle kan delta i, det er ikke noe bare for en utvalgt
gruppe mennesker.
DZ: Hva er
essensen i skolen og antroposofi generelt for deg? Kan du forklare hvordan dere ble
opplært i estetisk tilnærming og egenutvikling? Og spesielt opplæring
i kreativitetsutvikling.
M: Jeg ser på undervisningssytemet i Steinerskolen som et mer menneskelig/humant
innrettet læresystem. Ønsket er å «lokke» eleven til
selv og oppdage (les: lære) materien. I tillegg vinkler man ting på en
mer historiebasert måte, med både faktisk hendelser og mytologiske temaer.
Byer i Belgia og nøyaktige datoer for historiske hendelser er ikke poenget,
mer en innpoding av det historiske hele som en ressurs man kan benytte som en mental
ressonansebunn senere i livet. Alt dette høres jo litt floskelaktig ut, og
i tillegg er vel mye av dette ikke særlig annerledes enn i vanlige norske skoler
idag. Steinerskolen var bare mye tidligere ute, og har vel fremdeles et mer reflektert
syn på de pedagogiske prinsippene de bruker, som jo blir sett i lys av den
antroposofiske tankegangen. På godt og vondt, tror jeg, at det er vanskelig
å se for seg det moderne norske (nordeuropeiske?) skolesytem slik det fremstår
i dag uten den impulsen som Rudolf Steiner og Steinerskolen har hatt. Selvsagt direkte
gjennom Steinerskolenes pedagogiske opplegg, men også som en av mange underliggende
kulturelle impulser i de omveltningene som 60-tallet medførte. Det siste kanskje
i størst grad gjennom de Teosofiske tankene som har ligget i bunnen av så
mye av de strømningen som vi dag definerer som «new age». Tankegods
som i realiteten nå må nesten kunne kalles allemannseie i dagens samfunn.
DZ: Har antroposofien
noe relevant å tilføre reklame-og designbransjen idag?
M: Innen design, og da særlig arkitektur, vil det vel bli hevdet at man allerede
har gjort mye, men innen reklame? Kanskje som langsiktig utviklingsmetodikk. Antroposofer
generelt er vel neppe særlig interest i å assosieres med reklame. I så
måte blir det interesant å se hvordan kommunikasjonen med verden utenfor
de engere kretser vil bli taklet i fremtiden, med mediestøyen som bare øker
og øker. En aktiv stillhet er kanskje et aktuelt alternativ?
DZ: Er integrasjon
mellom estetikk og etikk sjelden vare i våre bransjers stilsurfer-og mest-mulig-profitt-for-aksjeeiere-hverdag?
M: Ja.
DZ: Er antroposofien
og steinerpedagogikkens tilhengere teknologifiendtlige og naive naturelskere?
M: Ja. Kanske med god grunn? I likhet med mange andre sarte barnesinn, ble mitt liv
totalforandret av STAR WARS når den kom i 1977. Jeg var på premieren
i Colosseum kino. Jeg forsto at dette måtte jeg bare få med meg. Kampen
var tapt fra det øyeblikket den skråstilte typografien svevet gjennom
rommet i begynnelsen av filmen (Rekk meg et lommetørkle, sniff)Ö Ikke lenge
etter mottok min mor et brev fra Steinerskolen, hvor man ba instendig om at foreldrene
ikke skulle la sine små avleggere bli utsatt for denne «farlige»
filmen... vel, innen dette tidspunktet hadde jeg sett filmen i hverfall fire ganger!
I ettertid har jeg lurt litt på hva de egentlig var redde for.Var det all skytingen
og «volden», eller hele det new-age lignende tankegodset?
DZ: Hvorfor
finnes det ikke «vått-i-vått »-websider?
M: God idé! Det nærmeste jeg egentlig kan tenke meg dette utrykket i
mykvaresammenheng er det nye «farge-blending-toolet» i Illustrator 8.
Hadde det vært mulig å få laget et interaktivt sted på nettet
hvor et slikt verktøy lå tilgjengelig?
DZ: Jeg syns
jeg kan se et klart forhold mellom arkitektur, fargeteori og grafisk uttrykk. Kan
du si noe om forholdet til antroposofiens forhold til Goethes fargelære og
Rudolf Steiners egne faktiske arkitektoniske arbeid?
M: Dette er en veldig stor materie og er ikke egentlig noe som blir tatt opp direkte
på Steinerskolen, selv om geometri som fag er veldig viktig i lærerplanen.
Det er først hvis man ønsker å gå videre på de seminarene
som finnes at man går løs på denne materien på et mer direkte
vis. Subliminalt så ligger mye av tankegodset om disse temaene innbakt som
en del av undervisningen i skolen. Enkelt sagt dreier det seg om et holistisk (helhetlig)
system som binder alt fra form, farge, musikk, natur, geografi og solsystemet sammen
på en ganske besnærende måte. De visuelle formene som danner grunnlaget
bygger i stor grad på former i naturen, men på en mer grovt tilhugget
måte, enn det stilistiske raffinementet som man ser i fransk Art Nouveau. På
en måte minner det litt om de visuelle framstillingene vi nå kjenner
av fraktaler.
Ett PS til Steinerinspirert form er DORNACH i Sveits. Dette er antroposofiens mekka.
På en høyde i landskapet ligger bygningen Goetheanum omringet av en
rekke andre mindre bygg, alle med svært særpregede utseende. Stilen ble
av Steiners samtidige tilhengere kalt Spirituell funksjonalisme. Formmessig er det
i grunnen bare Barcelonas GAUDI som ligner. Begge har formspråk som springer
ut av naturformer, som så kolliderer med funksjonalismen og overlever! Her
ligger mye upløyd mark. Jens Bjørneboe bemerket forøvrig, etter
å ha besøkt Dornach, at han sjelden hadde sett så mange syklige
fysiognomier samlet på et sted. Etter å ha besøkt stedet selv
kan jeg forstå ham. Bleke eteriske mennesker som ser ut som de trenger en biff
og ett godt knull. Vel, Dornach har en utmerket vegetarisk restaurant, hvor maten
danderes i geometriske former på tallerkenen. Nouvelle Cuisine før begrepet
ble oppfunnet! Enda et felt hvor antroposofien lå i forkant?
Når det gjelder typografi er Robert Bringhursts bok «The Elements of
Typographic Style» (andre utgave, den som er ute nå), interessant da
den tar for seg deler av dette temaet ved å vise sammenhengen mellom typografi,
geometri, side-proporsjoner og intervallene man finner innen musikken.
DZ: Vet du
noe om Steiners virke som leder for frimurerordenen ISIS?
M: Nei, men hans forhold til Teosofisk selskap er velkjent.
Avslutningsvis vil jeg bare si at det er viktig å se på Rudolf Steiner
som udogmatisk. Hans viktigste budskap er egentlig at man må tenke selv. I
så måte tenker jeg desverre ofte på Monty Phytons Life of Brian,
i den scenen hvor Brian roper ut til folket: «Dere må tenke selv!»
og folkemengden roper tilbake: «vi må tenke selv!» osv.
Rudolf Steiner var opptatt av at han ikke skulle bli glorifisert etter sin død.
Det gikk ikke så bra, det ser man i Dornach, hvor man ved «hellige»
anledninger kan få skue Steiners dødsmaske bak bleke slør. At
avstøpningen av hans døde ansikt ble gjort mot hans vilje, sier vel
sitt om trosbehovet til en del av de som befant seg i hans miljø når
han døde i 1924. Det er som kjent, få ting som er mer slitsomt enn frelste
folk, uansetttrosform.
|
