illustrasjon og håndskrift: Ane Aurora Vestby Steinerskolen er påpasselige slik at ikke ting «sklir» ut når barna skal tegne fugl. En fugl skal ikke se ut som bokstaven M! En fugl skal ha skikkelige vinger, stor mage, den skal være kraftig og fin og se sunn ut! Hvorfor er ikke antroposofisk typografi eller etisk estetikk noe særlig på dagsorden? Kanskje fordi de fleste ikke vet at det eksisterer? Den kommersielle hverdag fører ikke kosmetikkprodukter fra Weleda, fettstifter fra Stockmar eller leker fra Waldorf. Typografiske røtter (eller mycorrhiza :-) kan trekkes tilbake til pre-modernistiske stiler fra forrige århundreskiftet som Arts and Crafts, Art Nouveau og (særlig Tysk) Ekspresjonisme. Arts and Crafts oppsto i England som en bevegelse for en alternartiv estetikk basert på kvalitetshåndverk og som var inspirert av middelalder og gotisk arkitektur Arts and Crafts med William Morris i spissen var en protest mot de dehumaniserende effektene av Victoriansk industrialisme. For fordypning om dette anbefales boken Typology, Type Design from the Victorian Era av Steven Heller og Louise Fili (ISBN 0-8118-2308-3) og Robert Bringhursts The Elements of Typographic Style, andre utgave. Noen linker: Sagittar Peter von Zezschwitz Waldorf Toys www.gottfried.no www.info3.de/aktuell899b.html www.antropos.pp.se/fontdesign.htm www.eks.se/expo11 www.goetheanum.ch www.antroposofi.com www.anthrosophy.net www.themystica.com MYCORRHIZA ETERISKE ORGANISMER I Dagens Næringsliv 8. november 1999 uttaler Unilevers styreformann og daglig leder Antony Burgmans at utviklingen innen bioteknologien er en stor fordel for forbrukerne. Unilever er Europas største selskap innen forbruksvarer og har få motforerstillinger mot matvarer med genmodifisert innhold. Flere av Unilevers produkter inneholder allerede genmodifisert mat. Burgmans sier videre at det er en selvfølge at de som utvikler et organisk produkt skal ha patentrettigheter på det. I den biologiske vitenskapen har levende organismer forlengst forlatt statusen av ureduserbar frittstående eksistens til fordel for en samling av gener og genprodukter. I kontrast til de avanserte bioteknologiske og de kommersielle interesser er det fremdeles mennesker som fremholder at hele planeten blir plyndret for gener og biologiske produkter som kan bli patentert og brukt for økonomisk vinning. Liv blir omgjort til varer og forvandlet til penger også uten tanke på organisme- og miljøforstyrrelser. Mennesket er blitt suksessfull hersker og regissør over vår egen og naturens fremtidige utvikling. Det er ikke hverdagssyssel for den jevne forbruker å kjempe for bevarelsen av egenverdien til det organiske i form av artene og naturens organiske helhet. Samspillet mellom det organiske og det ikke-organiske er tydeligvis ingen selvfølge. Det historiske funksjonelle biologiske synet fundert hos Darwin er at organismene er samlinger av karakterer, f.eks. hjerte, lemmer, øyne, blomster, røttter og blader. Hver av disse delene eksisterer for å sørge for den helhetlige organismens eksistens. Darwin mente at årsakene til variasjonene som oppstår er tilfeldig arv og det naturlige utvalg i den sterkestes overlevelse. Biologer har imidlertid etterhvert forstått at gener ikke kan forklare organismer alene, og at at helheten er mer enn summen av delene. For eksempel har det vært vanlig å se på trær som individuelle enheter som konkurrere med hverandre i Darwinistisk ånd. Men det viser seg at nettverket av sopp (Mycorrhiza) i jordsmonnet i en skog som symbiotisk binder sammen de fleste røtter i økosystemet til en gitt skog. Trærne deler den tilgjengeligenæringen. Trær som befinner seg mye i sol og dermed har høy fotosyntese-produksjon sender via mycorrhiza-nettverket karbon til trær som lever mest i skyggen og dermed ikke har mulighet for nødvendig fotosyntese. Vitenskapelig forklart pleier man å kalle denne typer kollektive fenomener felt. et felt er et område som er organisert i tid og rom. I dette eksempelet er det fellesskapet av mycorrhiza og trær som er organisert og besitter en dynamisk eiendommelighet idet den påvirkes og tilpasses forholdene feltet lever under. Ikke bare økologiske fellesskap kan bli beskrevet som felt, organismer i seg selv er områder avhengig av tid, rom og system. Den menneskelige organisme kan slik beskrives som et økosystem med alle individuelle deler, organene, i intim kontakt med hverandre og som danner en helhet som kan kalles et felt. Anthropos betyr humanisme og sofia betyr visdom. Er det bare denne spalte som først nå forsto at Jostein Gaarders navnevalg i Sofies Verden ikke var tilfeldig? Eller lider jeg bare av Kryptomnesi? Jeg har ikke leste nevnte bok (men har examen philosoficum:-). Jeg tror dezine-skribenten trenger hjelp av folk som har litt mer førstehåndskjennskap enn halv-fortrengte minner om militant skjønnskrift-tvang fra en normert barneskole med statskristen formålsparagraf.>> Flere kilder til fordypning: «Jakten på en indre Gud, New age som relgionsform og samfunnsimpuls» av Audhild Skoglund for en god, lettlest, morsom, fordomsfri, men også kritisk oppsumering av dette fenomenet. Cappelen forlag 1999. neste artikkel>>